Hvor mye egenkapital som må skytes inn, avhenger av den potensielle kjøperens formue og inntekt samt eiendommens beliggenhet. Som regel kreves det mellom 20 % og 30 % av kjøpesummen i egenkapital for å dekke de 8-10 % av anskaffelseskostnadene som påløper. Lavere egenkapitalandeler er mulig, avhengig av kjøperens inntekt og øvrige formue, men innebærer vanligvis et rentepåslag. Banklån avhenger av låntakerens kredittverdighet og sikkerhet. Hvis belåningsgraden er under 60 %, er finansieringskostnadene mest gunstige.

Begrepet "festegrunn" refererer til en rettighet som tilsvarer fast eiendom, og som er opprettet i et eget "festegrunnregister".

En tomt kan bortfestes som "leasehold" i en tidsbegrenset periode på 60 til 99 år mot en månedlig festeavgift. Eierskapet til eiendommen forblir imidlertid hos festeren i denne perioden. Festeren har som regel rett til å bygge på og bruke eiendommen i kontraktsperioden. Festeren kan selge eiendommen i løpet av denne perioden, men dette krever samtykke fra festerne.

Ved utløpet av festekontrakten går eiendommen tilbake til festerne eller forlenges. Når det gjelder boligeiendommer, utbetales det ofte en kompensasjon til festerne for den materielle verdien av bygningene (ofte kalt fellesverdien). Festekontrakten fastsetter hva festeren fortsatt skal betale ved utløpet av festeperioden.

Grunn og rettigheter som kan sidestilles med grunn (f.eks. arvelige byggerettigheter) er en avgrenset del av jordens overflate (§ 905 BGB) og registreres i grunnboken. Grunnboken er et offisielt, betinget offentlig register over eiendommer, der blant annet eierstrukturen og eventuelle rettigheter knyttet til eiendommen samt eventuelle heftelser på den er registrert. I henhold til § 3 i GBO har hver tomt sin egen plass i grunnboken (grunnboksblad). Les mer om grunnboken i München her.

Paragraf 8 i den tyske eierseksjonsloven (WEG) regulerer delingserklæringen. En delingserklæring utarbeides for en delt eiendom, og alle vesentlige rettigheter og plikter for sameierne fastsettes i den.

Opprinnelige eiere av en eiendom kan dele opp en bygning i sameieandeler i eiendommen, slik at hver andel er knyttet til det særskilte eierskapet til en bestemt leilighet eller et bestemt rom som ikke er til beboelse.

Det er også regulert hvilke deler av bygningen som eies separat eller brukes som felleseiendom. I tillegg kan det tildeles særskilte bruksrettigheter (f.eks. til hagearealer) til bestemte andeler, og det kan utarbeides fellesvedtekter. Delingserklæringen må tinglyses. Før grunnboksbladene opprettes, må delingsplanen for bygningen kontrolleres av den ansvarlige godkjenningsmyndigheten (§ 7 WEG), og eiendommens lukkede karakter må bekreftes.